Etter å ha lest en engelsk artikkel som heter "Social networking belongs in school" Skrevet av Larry Magid (http://news.cnet.com/8301-19518_3-10459983-238.html) begynte jeg å tenke på hva man legger i ordet digital kompetanse. I Norge er det mange skoler som har lagt inn en sperre på skolemaskiner, og det trådløse internettet som forbyr elevene fra å være på facebook, myspace ol. Men om man da tenker seg at digital kompetanse også innebærer å ha kunnskaper og ferdigheter om bruken av sosiale medier, og fordelene/ farene som kan oppstå ved bruken av disse. Gir vi da elevene våre en digital kompetanse? i en artikkel skrevet av Audun Aagre (http://www.idg.no/computerworld/article200899.ece) er professor Peder Haug intervjuet om facebook bruken i den norske skolen. Professor Peder Haug sier:" Data har vært sett på som en mirakelkur i skolen, men det har skapt noen problemer. Vi har gått for fort frem, vi har trodd at teknologi skulle skape ett grunnlag for læring. Dessuten har teknologi blitt en konkurrent om oppmerksomheten i klasserommet. Slikt sett har teknologien virket mot sin hensikt."
Dette er jeg både enig og uenig i. Jeg er enig i at data, og mobiltelefoner har tatt bort en del av den oppmerksomheten som læreren skal ha, men man trenger ikke forby sosiale medier på skolen for å vinne tilbake oppmerksomheten. Snarere tvert i mot. Man må ta i bruk nye former for undervisning/ aktiviteter i undervisningen som gir elevene lyst til å følge med. I norsk faget kan man for eksempel ha i hjemmelekse og skrive minst 7 statusoppdateringer på nynorsk. Eller man kan få i oppdrag å skrive ett brev til foreldre/ lærer. Det er læreren som må sette premissene, og ikke la seg stoppe av uoppmerksomme elever. Viser læreren interesse for det elevene holder på med, er sansynligheten større for at elevene vil vise oppmerksomhet til læreren (tenker jeg!)
Randi Kvasnes (http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99736) har skrevet at hun mener lærerne må tenke nytt. Fordi fronter ikke fungerer som ett kommunikasjonsverktøy i skolen mener hun at lærerne heller må ta i bruk andre sosiale medier, f. eks facebook, for å kunne ha en tydeligere kommunikasjon med elevene over internett, i ferier, når det er snakk om hjelp til lekser osv. Hun skriver at elevene sjelden er inne på fronter, mens de er inne på facebook ofte, og dermed vil dette lette kontakten mellom lærer og elev. I tillegg mener hun at hvis læreren er venn med elevene på facebook, vil hun kunne se hvem som er pålogget på facebook i undervisningen. Og jeg mener dette er mer riktig. Skal vi kunne gi elevene en digital kompetanse må man nødvendigvis også samtale om hvordan sosiale medier skal og bør brukes og man må da kunne vise elevene visuelt hva man mener, og i tillegg vil læreren kunne oppdage internettmobbing og lignende om hun følger med, og kjenner til hvordan elevene tenker. Larry Magid nevner i artikkelen sin noe som kalles "Flat classroom Projects, som er utviklet som en internettplattform hvor mange tusen studenter, lærere, forskere osv, kan kommunisere med hverandre, og dele lærestoff osv. og hvis du følger linken: (http://www.flatclassroomproject.net/presentations.html) kan du få en presentasjon av dette. Denne internettplattformen egner seg kanskje bedre for bruk i skolen enn det facebook gjør, men jeg mener fremdeles at det å vite hva facebook er, og brukes til vil gi lærere ett fortrinn særlig på ungdomstrinnet fordi dette er et sted hvor flere og flere er aktive, og læreren er åpen for det nye teknologien kommer med.
I boka fra digital ferdighet til kompetanse står det:" Vi er i e brytningstid hvor barn ikke er født med ski på beina, men med elektronikk og knapper i hendene. Med det mener vi at lærergenerasjonene hele tiden må bruke tid og krefter på å lære å bruke teknologien, mens de yngste vokser opp med artfakter som for dem er en naturlig del av hverdagen. Dermed har de heller ikke noen sperrer for å ta elektronikken i bruk" (Wølner, Høiland : 2011:31). Noe som betyr at lærerne må komme over den teknologiske sperren å prøve å feile. Elevene er i klasserommet, og det er alltids en eller annen som vet hva som kan gjøre med den spesielle tingen man plages med, om man står fast. Dette betyr også at elevene blir mer delaktige i undervisningen, og får mulighet til å vise frem sine sterke sider.
Jeg sier ikke uten videre JA til Facebook i klasserommet, men jeg mener at det er verdt ett forsøk. Går det ikke har man prøvd å funnet ut at det ikke gikk, istedet for å bare tenke det verste å hoppe over løsninger som kunne gjort skolehverdagen mer motiverende for elevene i den norske skolen.
Kilder:
Aagre, Audun http://www.idg.no/computerworld/article200899.ece Nedlastet 22.09/2011
Kvasnes, Randi http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99736 Nedlastet 22.09.2011
Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2011) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo, Gyldendal norsk forlag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar