Opplevelsen av å mestre

Siden jeg var mye borte fra denne samlingen pga egen helse, var det mye forelesning jeg gikk glipp av. Også starten på gruppeoppgave 2, noe som endte med at jeg gjorde den alene. Og når jeg når har fått laget en bildefortelling, dreiebok, og en plakat, må jeg si at jeg er stolt av at jeg har fått til noe jeg aldri før har gjort. Nemlig det å sitte å plages, og knote med oppgaver og programmer alene, uten å gi opp. Til slutt ble jeg også fornøyd med utfallet.


Jeg har fått en følelsen av å mestre programmene Photo Story 3, og Scribus. Jeg har aldri alene laget en bildefortelling, og har ikke brukt programmet scribus før. Men nå føler jeg at begge disse programmene er noe som absolutt bør finnes på alle datamaskinene som er på skolene i dag.

Når man selv har opplevd å mestre, så blir man selv mer engasjert i arbeidet når man skal lære dette bort til andre.

Gleder meg til videre mestring :D

ScreenHunter

ScreenHunter
Dette er ett dataprogram som gjør bruken av printscreen knappen mye lettere enn det er uten.
Første gangen man åpner programmet kan man lage en mappe hvor alle bildene man tar havner, og siden du selv bestemmer hvor mappen skal ligge er det veldig mye enklere enn å rote i min datamaskin mappa.

Man kan også velge hva man vil ta bilde av. Du kan velge rektangel: da lager man selv en firkant, med nøyaktig det man vil ta bilde av. eller man kan velge å ta bilde av hele skjermen, eller bare det aktive vinduet som er åpent.

Og noe av det som er så bra, er at man bare trenger å åpne programmet, å gå inn på den siden man skal ta bilde fra. Så trykker man på PrtSc knappen og bildet er tatt og lagret i den oppgitte mappen.
Man kan også velge hvilken kapp man skal benytte når man tar bilder av skjermen.

Jeg har ikke brukt dette programmet mye, men jeg har prøvd det ut, og synes det gjør bruken av PrtSc knappen veldig enkel.

Sosiale medier i skolen

Etter å ha lest en engelsk artikkel som heter "Social networking belongs in school" Skrevet av Larry Magid (http://news.cnet.com/8301-19518_3-10459983-238.html) begynte jeg å tenke på hva man legger i ordet digital kompetanse. I Norge er det mange skoler som har lagt inn en sperre på skolemaskiner, og det trådløse internettet som forbyr elevene fra å være på facebook, myspace ol. Men om man da tenker seg at digital kompetanse også innebærer å ha kunnskaper og ferdigheter om bruken av sosiale medier, og fordelene/ farene som kan oppstå ved bruken av disse. Gir vi da elevene våre en digital kompetanse? 

i en artikkel skrevet av Audun Aagre (http://www.idg.no/computerworld/article200899.ece) er professor Peder Haug intervjuet om facebook bruken i den norske skolen. Professor Peder Haug sier:" Data har vært sett på som en mirakelkur i skolen, men det har skapt noen problemer. Vi har gått for fort frem, vi har trodd at teknologi skulle skape ett grunnlag for læring. Dessuten har teknologi blitt en konkurrent om oppmerksomheten i klasserommet. Slikt sett har teknologien virket mot sin hensikt." 

Dette er jeg både enig og uenig i. Jeg er enig i at data, og mobiltelefoner har tatt bort en del av den oppmerksomheten som læreren skal ha, men man trenger ikke forby sosiale medier på skolen for å vinne tilbake oppmerksomheten. Snarere tvert i mot. Man må ta i bruk nye former for undervisning/ aktiviteter i undervisningen som gir elevene lyst til å følge med. I norsk faget kan man for eksempel ha i hjemmelekse og skrive minst 7 statusoppdateringer på nynorsk. Eller man kan få i oppdrag å skrive ett brev til foreldre/ lærer. Det er læreren som må sette premissene, og ikke la seg stoppe av uoppmerksomme elever. Viser læreren interesse for det elevene holder på med, er sansynligheten større for at elevene vil vise oppmerksomhet til læreren (tenker jeg!)

Randi Kvasnes (http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99736) har skrevet at hun mener lærerne må tenke nytt. Fordi fronter ikke fungerer som ett kommunikasjonsverktøy i skolen mener hun at lærerne heller må ta i bruk andre sosiale medier, f. eks facebook, for å kunne ha en tydeligere kommunikasjon med elevene over internett, i ferier, når det er snakk om hjelp til lekser osv. Hun skriver at elevene sjelden er inne på fronter, mens de er inne på facebook ofte, og dermed vil dette lette kontakten mellom lærer og elev. I tillegg mener hun at hvis læreren er venn med elevene på facebook, vil hun kunne se hvem som er pålogget på facebook i undervisningen. Og jeg mener dette er mer riktig. Skal vi kunne gi elevene en digital kompetanse må man nødvendigvis også samtale om hvordan sosiale medier skal og bør brukes og man må da kunne vise elevene visuelt hva man mener, og i tillegg vil læreren kunne oppdage internettmobbing og lignende om hun følger med, og kjenner til hvordan elevene tenker. 

 

Larry Magid nevner i artikkelen sin noe som kalles "Flat classroom Projects, som er utviklet som en internettplattform hvor mange tusen studenter, lærere, forskere osv, kan kommunisere med hverandre, og dele lærestoff osv. og hvis du følger linken: (http://www.flatclassroomproject.net/presentations.html) kan du få en presentasjon av dette. Denne internettplattformen egner seg kanskje bedre for bruk i skolen enn det facebook gjør, men jeg mener fremdeles at det å vite hva facebook er, og brukes til vil gi lærere ett fortrinn særlig på ungdomstrinnet fordi dette er et sted hvor flere og flere er aktive, og læreren er åpen for det nye teknologien kommer med. 

I boka fra digital ferdighet til kompetanse står det:" Vi er i e brytningstid hvor barn ikke er født med ski på beina, men med elektronikk og knapper i hendene. Med det mener vi at lærergenerasjonene hele tiden må bruke tid og krefter på å lære å bruke teknologien, mens de yngste vokser opp med artfakter som for dem er en naturlig del av hverdagen. Dermed har de heller ikke noen sperrer for å ta elektronikken i bruk" (Wølner, Høiland : 2011:31). Noe som betyr at lærerne må komme over den teknologiske sperren å prøve å feile. Elevene er i klasserommet, og det er alltids en eller annen som vet hva som kan gjøre med den spesielle tingen man plages med, om man står fast.  Dette betyr også at elevene blir mer delaktige i undervisningen, og får mulighet til å vise frem sine sterke sider.

Jeg sier ikke uten videre JA til Facebook i klasserommet, men jeg mener at det er verdt ett forsøk. Går det ikke har man prøvd å funnet ut at det ikke gikk, istedet for å bare tenke det verste å hoppe over løsninger som kunne gjort skolehverdagen mer motiverende for elevene i den norske skolen. 

Kilder:

Aagre, Audun http://www.idg.no/computerworld/article200899.ece  Nedlastet 22.09/2011

Kvasnes, Randi http://dkl-avis.pedit.no/web/PageND.aspx?id=99736 Nedlastet 22.09.2011

Magid, Larry http://news.cnet.com/8301-19518_3-10459983-238.html Nedlastet 22.09/2011

Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2011) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo, Gyldendal norsk forlag

IKT i musikkundervisningen

Siden jeg har musikk 1 ved siden av IKT og læring 1 i år, ble jeg veldig engasjert da jeg leste kapittelet om å være digital i musikkfaget, som er kapittel 11 i " å være digital i alle fag"

Kvidal skriver: "musikk og teknologi skal være i et dialogforhold og påvirkes gjensidig" (Otnes:2009:210) dette betyr at musikkfaget ikke lenger bare handler om det å skrive noter på noteark, synge sanger, spille trommer eller på gitar, men om å ta i bruk de ulike teknologiske hjelpemidlene vi har i dag, til å gi elevene en innsikt i hvordan musikken har utviklet seg fra middelalderen og til i dag. Vi kan høre på musikk fra youtube, vi kan spille musikk med cd, spiller, og elevene kan bruke IKT og internett til å søke etter informasjon om ulike musikalske temaer eller lignende.

IKT kan også brukes i notelære, fordi notelære vil bli morsommere om elevene får kunnskaper på datamaskinen til å skrive noter i word, eller ved hjelp av f.eks Musescore som er et dataprogram hvor man kan skrive/ lage egne melodier. Men for at de skal kunne lage musikk ved hjelp av teknologien, må jeg som lærer først gi dem kunnskaper, og ferdigheter om noter, og deres verdi, elevene må lære seg grunnleggende kunnskaper om skalaer, pauser, takter osv, før de kan begynne å skrive/ komponere egen musikk. Og dette står også som eget læreplanmål i kunnskapsløftet:

--> "bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner" (LK06)

Men siden musikk er ett estetisk fag, og estetisk kommer fra ordet aisthesis som betyr <<erkjennelse via sansene>> (Otnes:2009:210) er det viktig at vi ikke bruker for mye tid på den teknologiske dele av faget. Elevene skal også få muligheten til å oppleve musikk gjennom sansene. Det betyr ikke at de bare skal høre på musikk, men også se musikken, og danne egne personlige bilder av musikk. Ett eksempel kan være at man knytter ulike melodier, sanger til en spesiell episode, det kan være en filmlåt, eller det kan knyttes til opplevelser de har vært med på. Musikk handler om å gi elevene ferdigheter og kunnskaper til å løfte opplevelsene elevene allerede har.

Musikken  skal med andre ord være det Primære i undervisningen, men IKT spiller en viktig rolle når vi skal skape/ gjenskape opplevelser. Dette  kan gjøre ved å lage photostory med bilder ra en ferietur, og musikk som passer til osv.
Med andre ord, musikkfaget er med på å utvikle teknologien, og teknologien utvikler musikkfaget. Altså er de i en gjensidig dialog.
Kilder:
 Otnes, Hildegunn (red.) 2009: Å være digital i alle fag, Oslo:Universitetsforlaget
  Lk06, Kunnskapsløftet http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5&s=2&kmsid=6063 nedlastet 22.09.2011

PrtSc knappen

Hei hå

I dag vil jeg skrive om knappen PrtSc, eller Print screen om du vil. Dette er en knapp jeg ikke viste om før jeg var på den første samlingen i IKT og læring, og jeg måtte virkelig saumfare tastaturet på dataen min før jeg forstod hva som var print screen knappen. Da det ble snakket om print screen begynte jeg først å se etter en knapp hvor det stod "print screen", men jeg klarte ikke å finne den. Da spurte jeg ei jente som satt ved siden av meg, og da pekte hun på PrtSc- knappen.

Jeg skjønte ikke først som var vitsen med en slik knapp, hvem er det som tar bilder av skjermen liksom? Men etter hvert som jeg har testet ut knappen, og avhørt min samboer, som forresten er MYE mer datakyndig enn meg, så forstår jeg nå at den kan være fin å ha.

Jeg satt en dag og surret på facebooken da jeg kom borti noe på dataen min, og plutselig så skjermen slik <-- ut. Jeg skjønte ingenting, men tok bilde med PrtSc knappen som jeg lærte på samlingen. Og da  kunne samboeren min redde meg fra alt det fryktelige jeg trodde kom til å skje, om jeg trykte på feil knapp.

Dette viste seg i ettertid å være noe som kommer fra om man først trykker på høyre musetast mens man er inne på en nett side. For eksempel denne bloggsiden. Da får man opp en liste som vist på bildet-->
Og hvis man trykker på "inspiser element" får man opp en side som ser ut som bildet under. Det som kommer opp er HTML- kodene som må til for at siden skal fungere. Og hvis det oppstår en feil på siden, kan det være feil i HTML- kodene. (Sa samboeren min)

Nå har jeg testet ut den der knappen som heter PrtSc på min datamaskin, og jeg forstår at jeg har en lang vei å gå før jeg kommer til å føle at jeg har digital kompetanse. Men denne knappen er så spennende at når jeg ser noe fint, nytt eller rart en eller annen plass på internett, så tar jeg bilder av dette, og studerer det for å se om jeg klarer å finne ut hva som gjør det spennende. Men jeg innser at jeg har forstått mer om hvor omfattende min lille datamaskin er, og jeg gleder meg til å lære mer.
Jeg ser at knappen PrtSc har mange viktige funksjoner, blant annet kan den brukes når man skal lage bruksanvisning, eller når man har trykt på noen snåle knapper, eller det kommer opp noe på skjermen som ikke skal være der. Da kan man bare ta ett bilde og spørre noen som du tror kan mer om data enn deg selv. Noe jeg har blitt veldig flink til . Jeg har nesten fatt en trang til å trykke på knapper jeg aldri har rørt før, bare for å se hva som skjer. Og desverre er det samboeren min som får alle de dumme spørsmålene mine:)

Jeg gleder meg til å lære mer!